‧•‧ Oppdrett av renartet Campbell & Vinterhvit dverghamster ‧•‧

Phodopus campbelli

Campbell dverghamster (Phodopus campbelli) finnes naturlig i Mandsjuria-området, i grensetraktene mellom Russland, Kina, Mongolia og Kasakhstan.

Campbells er den største av de tre dverghamsterartene som holdes som kjæledyr i Norge. De har en rund og kort kropp med sine 10-12cm fra nese til haletupp og veier mellom 35-65 gram.

❝ Campbells og vinterhvite (også kjent som “sibirsk dverghamster” i norske dyrebutikker) er svært vanskelig å skille fra hverandre, og alle dyr som ikke har stamtavle regnes for å være hybrid mellom disse to artene.❞

I motsetning til vinterhvit finnes Campbells i mange ulike farger, mønstre og hårlag. De skifter heller ikke til vinterpels, men beholder samme farge året rundt. For eksempel kan de ha både sorte og røde øyne, og enkelte har en skinnende pels som minner om den man ser hos syrisk hamster.

❝ Campbell dverghamster er en aktiv og nysgjerrig art som gir mye liv og underholdning i hverdagen.❞

Sammenlignet med syrisk gullhamster har de en mer fleksibel døgnrytme og våkner ofte når de hører aktivitet i rommet. Graveinstinktet er sterkt, og de bør derfor ha rikelig med bunnmateriale og redemateriale for å få utløp for naturlig atferd.

Campbells har dessverre fått et noe dårlig rykte fordi de kan være territorielle i buret sitt. De kan nappe eller småbite dersom de føler seg truet eller opplever at territoriet deres blir invadert.

Gjennom mange års målrettet avl har oppdrettere jobbet aktivt for å gjøre dem tryggere og mer håndterbare.

I dag er de fleste Campbells vennlige, nysgjerrige og tillitsfulle. De lærer raskt at mennesker er en kilde til både godbiter og spennende utetid. Det er viktig å håndtere dem rolig og tålmodig – unngå å jage dem rundt i buret, da dette kan føre til at de mister tillit.

Det anbefales å bruke bur der hånden kommer inn fra siden, ikke ovenfra, da dette kan oppleves mindre truende for denne lille arten.

❝ Campbells kan holdes i par eller små grupper, men det krever riktig tilrettelegging..❞

De bør helst introduseres for hverandre i ung alder for best sjanse for å fungere sammen. Ved hold i par eller gruppe trenger de god plass, flere soveplasser, hjul og matskåler for å redusere konflikter.

Det er likevel ingen garanti for at de vil fungere sammen hele livet. Man må derfor være forberedt på å skille dem ved behov, og ha mulighet til å skaffe ekstra bur og utstyr.